De aller fleste som har bodd eller hatt hytte i Espedalen i lengre tid har hørt om Ormen Lange, båten som fraktet passasjerer over Espedalsvannet fram til veien kom, i 1951. Kanskje kjenner de også til skipper Syver Stubberud, som eide båten og sørget for at alle passasjerene kom seg dit de skulle. Ann Kristin Stubberud Lieng og Odd Arild Stubberud har tatt vare på historier og bilder av Ormen Lange og skipper Syver.
Ormen Lange ble bygget i 1936 og het opprinnelig Ruten III. Noen oppfinnsomme hyttefolk syntes ikke båten deres var noe dårligere enn det store langskipet til Olav Tryggvason, og ga båten tilnavnet Ormen Lange. Og det ble den hetende.
Og ormen var lang: Den var 12,5 meter og registrert for 19 personer. Båten ble bygget i Espedalen, på låven til Sør Dalen, av en av dalens fremste båtbyggere, Amund Pedersen Lauvålien. Den sekssylindrede Dodge-motoren var så tung at det lå en stor steinrøys bak i båten for å veie opp vekten av den. Motoren måtte sveives i gang, og fordi båten var både lang og smal, var den vanskelig å styre. Den var ikke god i revers, og når båten skulle legge til land, måtte den ofte ta en ekstra runde for å komme inn til brygga.
Ormen Lange gikk fra Strand Fjellstue hver dag kl. 16.00 og tok med passasjerene fra bussen, som hadde endestasjon på Strand. Når det var mye trafikk, og det var det ofte, kunne det være så mange som 30 passasjerer i båten. Ingen skulle stå igjen når Ormen Lange la fra brygga. Syver har fortalt at han en gang hadde nesten 50 passasjerer om bord, men da var det trangt. Det var tre brygger langs Espedalsvannet, men Syver var ikke så nøye med de faste stoppestedene når han kjørte turister. Han la til der folk ønsket. Passasjerer som skulle videre med båt på Breisjøen, måtte gå over land de få meterne mellom vannene.
Dagen da veien gjennom Espedalen åpnet, 24. juni 1951, må ha vært en vemodig dag for Syver. Han dro Ormen Lange på land ved Myrhaugvika. Her pakket han den inn med paller og presenning, og den ble liggende i mange år før han hogget den opp med øks og satte fyr på den.
Bildene i artikkelen er utlånt fra Marit Stubberud og familie.
Les mer om Ormen Lange og skipper Syver i Odd Arilds artikkel:
Last ned artikkelen (PDF) her: Ormen Lange – Espedalsvatnets stolte svane
Bla i artikkelen her: https://www.calameo.com/read/005651968b3d28ed8a55a
Jo, det var et hyggelig gjensyn med Ormen Lange og Syver Stubberud denne novemberkvelden i 2019. Vi hadde ingen brygge i Gravskarlien, men Syver kjørte baugen inn på en liten sandstrand i 1940-åra og til veien var bygd så foreldre og eldre søsken kunne lempe sengetøyssekker, mat og klær i land og rusle opp bakkene, kanskje i flere omganger hvis vi kom for å bli flere sommeruker. Jeg, 5-6 år gammel, løp foran og lot det høye gresset kile meg på lårene. Hjalmar og Tora Megrund møtte oss ved husene. – Husker jeg rett: Var Syver Stubberud mange år seinere bomvakt på Peer Gynt- veien?
Mye historie å ta vare på i Espedalen. Og ekstra viktig å få tak i historiene mens det fortsatt er noen til å fortelle dem.
Tenk bare på: Nikkelverket,Ormen Lange,bureising,fiske og fangst.
Og så mye annet………og ikke minst den vennlige,ville,frodige naturen.
Har opplevd mye minnerikt her. Kunne ha fortsatt,men dette får holde.
Syver kom også med post og pakker, og vi stod ved stranden og ventet spent. Også satt vi trygt oppe ved husene og ropte «Ormen den lange kryper som en slange …» Det var Solveig Langvegg som lærte meg det. Men vi var veldig redde for at Syver skulle bli sint om han hørte det.
Så morsomt å høre om dette. Hører gjerne mer om både Syver og Ormen lange!!
I min barndom på 60-tallet, var det brumlebilen som kom med post, pakker og varer. Da var vi alle samlet på rampa på Stubberud. Det var dagens høydepunkt.